Å lese om snø, mens bakken er brun, gjør noe med humøret. Det kan ingen nekte for. Likevel er det fantastisk å få et håndfast bevis på at vinteren faktisk finnes. Vi sitter fortsatt og tripper i stolene våre mens vi mimrer om gode snøminner og sender en og annen stille bønn opp til sjefen.

 «Vær så snill..ikke la det bli enda en vinter som i fjor»

På fremsiden av magasinet ser vi en Erik Naess som bader i pudder. Vi kan lese om isfiske på Gjevilvatnet, topptur i Storlidalen og om heiskaren som kan alt om nettopp heis. Det er vanskelig å vurdere om denne lektyren hjelper på snø abstinensen, men på en eller annen måte hjelper det å tenke på at alle er i samme båt.

Vi har alt klart. Utstyret er preppet og klart, og barten er børstet for minst mulig luftmotstand i løypen. Vi står klare til å ta imot vinteren med åpne armer, men den har tydeligvis (forhåpentligvis) bestemt seg for å gjøre en imponerende entre. Det gjør ingenting. Så lenge den kommer til slutt.