Det var varmt opp lia i dag, og det føltes som mange kilo ble liggende igjen på bakken som en bekk etter meg. Men når skogen var et tilbakelagt kapittel, og høgfjellet lå foran, var det helt magisk. Ikke bare ble jeg møtt av en svalende bris, men på myra var det tett i tett av røde multer. De trenger nok fortsatt litt tid på seg, men det kanskje var det et hint om at høsten i år blir multefager? Førstemann til mølla sier bare jeg.